Nidarosdomen

Hallo hallo, og velkommen igjen til ukas høydepunkters høydepunkt. nå er det endelig på tide å snakke om Trondheims høydepunkt, (Høydemessig ihvertfall) så utfør vårt hellige sakrament ved å hente din kaffekopp og gjør deg klar til vår preken om Nidarosdomen.

«I snart 1000 år har mennesker kommet til Nidarosdomen med sine liv, sine lengsler og sine håp» (www.nidarosdomen.no)

Nidarosdomen har i mange hundre år ført videre kristne verdier slik som dåp, bryllup og begravelser. Det praktfulle byggverket med sin enorme historie, er på mange måter et av historiens mest kjente beviser og resultat etter en manns martyr handlinger. Den bærer også på historien av å være Norges første erkebiskop kirke, og har kronet flere konger som i denne kirken har formet sin identitet og nasjonsbygging (www.snl.no/nidarosdomen). Domen er også oppkalt etter byens eldste navn, som da før var «Nidaros». Her kan man også trekke inn identitet og nasjonsbygging da domen har vært med på å forme Trondheim videre. Folket har bidratt til å hjelpe slik at Nidarosdomen fikk inn penger til restaurering og videre bygging. Folk over hele verden gav penger, og man kan på mange måter si at folket på denne måten har bidratt til at Nidarosdomen har utformet sin identitet.

Olav Haraldsson var Norges konge fra 1015 til 1028. Da han i 1028 måtte rømme landet som følge av krigstrusler fra Knut den Mektige med sine 50 krigsskip, ble han frastjålet kongetittelen. Da Olav vendte tilbake til Norge et par år etter for å ta opp kampen, ble han drept i et slag på Stiklestad i juli. I ettertid har han blitt hyllet som Olav Den Hellige, en martyr som døde for kristendommen, og som hadde hellige egenskaper selv etter sin død. Dette har etterhvert gjort ham til et nasjonssymbol for hele Norge, og Norges hovedkatedral Nidarosdomen er sterkt tilknyttet sagnet om den hellige kongen. Sannheten er at det finnes ingen bevis på at Olav Haraldsson var hellig, men den felles oppfatningen som spredte seg i nordmenns fantasier etter hans død, brakte landets befolkning sammen. Minnestedet for Olav ble lagt til Nidaros, hvor den mektige katedralen ble bygd til ære for den avdøde martyren, og ble et samlested for hele Norge. Her ble også ifølge Stugu “den symbolske kapitalen i Olavsarven konvertert til både makt og materialitet” (Stugu 2016:71). På denne måten kan man si at historien om den mektige Olav også ble misbrukt til politiske og ressursmessige fordeler. Historien om kongen ble vridd og vrengt av mange maktsøkende personer i samtiden for å oppnå sine ulike agendaer; noen benyttet den kanskje for å nettopp vekke et nasjonalt samhold i befolkningen, mens andre utnyttet den til personlige og egosentriske formål. Fascinasjonen for den sagnomsuste mannen førte uansett til at han ble et nasjonalt symbol for både kristendommen og Norges storhet.

 

Bildet er hentet fra http://www.nidarosdomen.no/kalender/immortal-bach-konsert

Rosevinduet

En kan prate mye om Nidarosdomen som et nasjonalt symbol og monument. En kan også strekke seg så langt å si at det er en pilar for vår norske identitet. Uansett hvor pompøst vi ønsker å uttale oss, er det ingen som kan benekte den rike historien til bygningen, og mengden innsats og ressurser som har blitt lagt i den. Under omvisningen i Nidarosdomen, ble vi fortalt om hvor mye av kunsten og ornamentikken som har blitt til over årene via innsats og donasjoner av det norske folk. Et glimrende eksempel på det er rosevinduet på vestfronten av kirka.

Kort oppsummert er rosevinduet en gave fra norske kvinner til Olavsjubileet i 1930. Ved å organisere basarer på tvers av landet, med eget håndverk og bakverk som gevinster, samlet de inn en svimlende sum av 180 000kr. For å sette det i perspektiv, trengtes «kun» 120 000 til å skape mesterverket. Dette er bare et av flere eksempler på hvordan det som var et fattig Norge(husk at dette var før oljeeventyret) gikk aktivt inn for å bistå til bygningen. Kort fortalt kan vi med slike eksempler si noe om hvordan bygningen har vert et knutepunkt og monument for den norske nasjon, og bidratt til å skape bånd og samarbeid på tvers av landet.

 

Symboler og Identitet ved Nidaros

Gjennom historien har Norge hatt flere symboler som bygger opp under den norske identiteten. Om ikke helt historisk riktig, er kanskje vikinghjelmen med horn noe av det mest moderne når det gjelder sammenhengen mellom historie og identitet. Som vi ser i fotballen kler det norske landslagets fans seg ofte ut som vikinger med horn på hjelmene sine. Antakelig for å heie og se litt skremmende ut, men det er også for å representere vår fortid som en stolt og sterk nasjon. Nidarosdomen har jo har vært til stedet siden 1100-tallet. Selv om den nylig ble ferdig gjenoppbygget er dette et utrolig gammelt landemerke. Det er også Norges opprinnelige erkebiskopkirke, og en av Nordens største middelalderkirker. Den blir ansett som en bygning i norsk historie, som viser tilbake til vår identitet. Dette viser seg senere når gjenoppbyggingen av domen ble satt i gang. Her var det ikke tilstrekkelig med penger. Folk følte likevel en sterk tilknytning til dette byggverket og dets historie. Dermed ga de aller fleste nordmenn en donasjon til kirkens oppbygging. Dette var en innsats for å få Domen ferdig til den gitte tidsfristen, og det viste hvor sterkt tilknyttet vi nordmenn er til denne gamle kirka.

Nidarosdomen er et viktig identitets dannende bygg i det norske samfunn. På 1800-tallet sto det bare noen stakkarslige middelalder ruiner i Trondheim sentrum. Det ble bestemt at de skulle bygge det på nytt, siden ruinene var fra før reformasjonen førte det til at det ble bygget i den samme gotiske stilen som Europeiske katedraler gjerne holder seg til. Takket være dens tilknytning til to deler av kristendommen så er Nidaros en viktig identitets kilde til både den kristne og den katolske befolkningen til landet. Det har også laget en slags personlig identitet for Trondheim i seg selv, som en som har levd på sør-øst landet hele sitt liv så kan jeg si at hvis det var noe jeg tenkte på når jeg hørte Trondheim, så var det Nidarosdomen, ikke bakklandet, eller Solsiden. Nidaros ble da for meg et viktig sted i Nord, men samtidig tenkte jeg, jeg er stolt over at vi har en så stor og fin kirke i vårt land. (Som ble litt ødelagt når jeg ser den ikke engang dukker opp på listen over verdens 62 største kirker’’ Selv om det er Norges 5. Største bygg, (Ikke inkludert radio tårn) )

 

Med det er preken over, til vi leses igjen. Hadet bra

 

 

Litteratur og kilder:

– Øystein Ekroll

– Nidarosdomen, http://www.nidarosdomen.no. Sist besøkt 14.11.2017

– Store norske leksikon, «Nidarosdomen». Sist besøkt 14.11.2017

– Stugu, Ola S.: «Historie i bruk», Oslo 2010

– https://www.tu.no/artikler/her-er-norges-5-hoyeste-bygninger/345594. 14:47 14.11.2017

– https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_largest_church_buildings 14:48 14.11.2017

–